Når arbeidsdagen fortsetter på skolebenken

Sola steker utenfor Oslofjord denne ettermiddagen i mai. Arbeidsdagen er over for lengst, men på et møterom sitter åtte ansatte bøyd over norske verb, lydoppgaver og vanskelige ord.

To kvelder i uka går de rett fra jobb til norskkurs. Målet er enkelt: Å forstå gjestene, kollegaene og arbeidsdagen litt bedre.

Det er siste kursdag før sommeren. På bordet står kaffe, boller og arbeidsark, mens samtalen går om bakst, verbtider og vanskelige norske ord.

– Hva betyr «av og til» igjen?

– Det er det samme som «noen ganger»!

Latteren sitter løst rundt bordet.

Før kurset er ferdig, skal deltakerne gjennom en liten test. Først venter en lydoppgave med jobbrelaterte situasjoner og språk de kan møte i arbeidshverdagen på Oslofjord. Oppgaven er å forstå hva som blir sagt på opptaket.

Norsk etter jobb

Kurset er frivillig, men deltakerne møter opp rett etter jobb to ganger i uka, 2,5 timer hver gang. Til sammen har de gjennomført 40 timer norskopplæring i høst og 40 nye timer denne våren.

– De er tøffe som kaster seg ut i det, sier lærer Anka.

Undervisningen foregår hovedsakelig på norsk, men av og til hjelper hun til på engelsk dersom noe blir vanskelig å forklare. Målet er at deltakerne skal kunne bruke norsk trygt i møte med både kollegaer og gjester.

Oslofjord er en internasjonal arbeidsplass med ansatte fra mange ulike land og fagmiljøer. På kurset denne dagen snakkes det blant annet ukrainsk, russisk, polsk, slovensk og rumensk utenfor oppgavene. Men stadig mer av praten går også på norsk.

– Jeg merket et tydelig løft etter nyttår, forteller Anka. De har åpenbart begynt å bruke mer norsk seg imellom også.

På tavla dukker det opp nye ord og uttrykk:

Ringevikar.
Forutsigbar.
Uforutsigbar.

– «U» betyr ofte det motsatte, forklarer Anka.

– Ringevikar er definitivt u-sta-bilt, skyter en av deltakerne inn.

Latter rundt bordet igjen.

Vil forstå gjestene bedre

En av deltakerne er Svitlana Vasylieva, som har jobbet på Oslofjord i fire år. Hun kom til Norge fra Ukraina for åtte år siden etter å ha møtt mannen sin, som er fra Litauen. Morsmålet er ukrainsk, men hun snakker også russisk og flere østeuropeiske språk.

I dag jobber hun både med logistikk og housekeeping på Oslofjord, og holder samtidig på med busslappen for å kunne jobbe enda mer.

– Jeg elsker å kjøre, sier hun og ler.

Hun forteller at mange ledere på Oslofjord er flinke til å snakke norsk med henne, men at hun gjerne skulle fått enda mer trening i hverdagen.

– Hjemme snakker vi russisk, og på jobb blir det ofte et slags kebabnorsk. Men vi forstår hverandre på en merkelig måte.

Det vanskeligste med norsk?

– Noen nordmenn snakker veldig fort. Og så er nordmenn så høflige. De sier bare at jeg snakker bra norsk, men jeg vil jo bli korrigert. Det er sånn man lærer.

Svitlana er tydelig på hvorfor hun fortsetter å bruke fritiden på norskkurs etter jobb.

– Jeg vil forstå gjestene bedre. Og jeg vil snakke mer norsk.