Fremtidens arbeidshverdag ser hybrid ut – hvordan skaper man da det nødvendige sosiale limet mellom kolleger?

Professor: – Bedrifter kan tape mye på overdreven bruk av hjemmekontor 

 

Økt bruk av hjemmekontor og digitale fjernløsninger er kommet for å bli, og mye spalteplass er blitt viet til opp- og nedsidene ved den nye arbeidskulturen. 

Mange bedrifter går nå gjennom en omstilling på flere plan. Spesielt diskuteres det hvordan det sosiale livet på arbeidsplassen bør innordnes. For hvordan finner vi tilbake til følelsen av kollegialt fellesskap når mange av oss fortsatt vil se mindre til hverandre enn vi gjorde før pandemien? 

Like viktig som det familiære livet 

Rudi Kirkhaug er professor i lederskap og organisasjon ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han påpeker at mennesker på både store og små arbeidsplasser har et grunnleggende behov for å føle en sosial nærhet til hverandre:   

- Vi søker oss inn i arbeidslivet for å ha et sosialt liv utenfor familien, og for mange er dette like viktig som det familiære livet, forteller Kirkhaug.  

Derfor blir en bedrifts investering i det sosiale arbeidsmiljøet helt avgjørende, forklarer professoren. Kollegial sosialisering kan styrke selskapets konkurranseevne, fordi dette bidrar til å ivareta bedriftens unike sosiale kapital. 

Særlig større bedrifter er avhengig av å samle alle ansatte ved jevne mellomrom for å ikke miste verdifull kollegial kulturbygging. 

Pandemien skapte nye arbeidsstrukturer 

Det er nå over to år siden store deler av den norske arbeidsstyrken ble kastet inn i hjemmekontorlivet. For noen passer en slik jobbtilværelse utmerket. En NHO-undersøkelse fra 2021 viser blant annet at omtrent halvparten av bedriftene fortsatt ønsker å benytte hjemmekontor – også etter pandemiens slutt.  

Denne hybride arbeidshverdagen har også gjort at Verdens helseorganisasjon (WHO) og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) ønsker felles internasjonale retningslinjer for hjemmekontor.  

Deres rapport om hjemmekontor peker på at bruken kan ha ulik påvirkning på helse, sikkerhet og trivsel. Blant de positive effektene nevnes muligheten for bedre balanse mellom jobb og fritid, mer fleksibel arbeidstid og økt produktivitet. Men uten skikkelig planlegging og oppfølging kan de negative konsekvensene være alvorlige. Sosial isolasjon, utbrenthet og fysiske plager nevnes som mulige negative virkninger.  

For hjemmekontor handler nemlig ikke bare om effektivitet og produktivitet. Den enkeltes trivsel og mentale helse er vel så viktig. Mennesker er sosiale vesener som krever fellesskap, sosialisering og regelmessig kontakt.   

Bevaring av sosial kapital 

Professor Rudi Kirkhaug forklarer at det også er en faglig begrunnelse for at mennesker har et behov for å møtes. Deltar man i et godt arbeidsmiljø med kolleger man stoler på, vil dette bidra til å redusere usikkerhet i jobbhverdagen.  

- Å kunne formidle usikkerhet rundt noe man ikke er helt sikker på er en viktig del av læring og videreutvikling og usikkerhet formidles ofte gjennom kroppsspråk. Om man skal formidle fra avstand, må det fort gjøres skriftlig eller over telefon, og da blir det ofte en mye mer formell dimensjon enn man ønsker, forklarer Kirkhaug. 

Han forteller videre at både arbeidsgiver og arbeidstakers posisjoner kan svekkes om bruken av hjemmekontor overdrives, framfor den tradisjonelle, kontorbaserte arbeidslivsstrukturen. Han forklarer at dette kan føre til tap av sosial kapital.  

- En bedrift har to typer kapital, konstaterer Kirkhaug og forklarer:  

- Human kapital er fagbrevet eller utdanningen de ansatte har som sin offisielle bakgrunn. Sosial kapital er det organisasjonen får når ansatte inngår i uformelle utvekslinger av erfaring og bygger opp en type kompetanse.   

Fysiske samlinger over tid kan lønne seg 

Alt tyder på at det lønner seg for bedrifter å omstille seg for å ta vare på det sosiale aspektet ved arbeidsplassen.  

Store, samlende arrangementer med ansatte kan skape grobunn for verdifull sosial læring. Dette legger igjen til rette for jobbtilfredshet, produktivitet og tilhørighet. Fysiske samlinger av ansatte over en lengre periode kan i mange tilfeller være en god måte å bøte på at vi har sett mindre til hverandre i hverdagen de siste årene. 

- For at en bedrift skal kunne operere i et marked, er det avgjørende hvordan man kobler sammen folk med ulik utdanning. Denne unike sosiale kapitalen og konkurranseevnen er det som kan gi en bedrift en fordel blant andre liknende bedrifter, konstaterer Kirkhaug.  

Enkelt oppsummert: 

  • Hjemmekontoret er blitt en del av arbeidshverdagen, så det blir viktig for bedrifter å omstille seg for å kunne ta vare på det sosiale arbeidsmiljøet.  
  • Overdreven bruk av hjemmekontor kan resultere i at bedriften taper sosial kapital og konkurranseevne.  
  • Bedrifter kan på sikt tjene på å investere i et opphold for ansatte over lengre tid i egnede fasiliteter, da produktivitet og jobbtrivsel går hånd i hånd.  
  • Fysisk samling av ansatte over en lengre periode har tydelige psykologiske, sosiale og praktiske fordeler.  
  • Særlig større bedrifter er utsatt for å miste verdifull kollegial sosialisering grunnet økt bruk av hjemmekontor og digitale fjernløsninger.